Bevegelsen av materiale i ekstruderskruen studeres i tre segmenter, og derfor segmenteres skruedesign ofte tilsvarende. Siden hvert segment er en kontinuerlig kanal, i faktisk produksjon, så lenge kravene oppfylles, er det ikke alltid nødvendig å dele skruen i tre segmenter. Faktisk har noen skruer bare to segmenter, og noen har ikke noen segmenter i det hele tatt. For eksempel, ved ekstrudering av svært krystallinske materialer som nylon, er det bare nødvendig med et matesegment og et homogeniserende segment. For generelle skruer som ekstruderer mykt polyvinylklorid (PVC), kan et enkelt kompresjonssegment brukes, uten behov for mating og homogenisering av segmenter.
Segmenteringen av skruen er avledet av erfaring og avhenger hovedsakelig av materialets egenskaper. Matesegmentlengden kan variere fra 0 til 75 % av den totale skruelengden. Generelt sett er den lengst ved ekstrudering av krystallinske polymerer, etterfulgt av stive amorfe polymerer, og kortest for myke amorfe polymerer. Kompresjonssegmentlengden er vanligvis 50 % av den totale skruelengden, med unntak for nylon og myk PVC nevnt ovenfor. Ved ekstrudering av polyetylen kan den homogeniserende segmentlengden være 20-25 % av den totale lengden. For visse varme{11}}sensitive materialer (som polyvinylklorid) bør imidlertid ikke materialet forbli i denne delen for lenge, og homogeniseringsdelen kan utelates. Noen høyhastighetsekstrudere bruker til og med en homogeniseringsseksjonslengde på 50 %.
